Norge og oljen

Norges framtid ble dramatisk endret da oljen ble oppdaget i Nordsjøen på 1960-tallet. Etter dette har Norge utviklet seg til å bli en av de ledende nasjonene innen petroleumsteknologi i Europa, og norske ingeniører har utviklet en topp kompetanse innen området. Oljen har også ført til en enorm velstandsøkning i Norge, men de gigantiske inntektene har siden 1990-tallet blitt fornuftig administrert av politikerne på Stortinget. Store deler av inntektene plasseres i det såkalte oljefondet, og handlingsregelen tilsier at statsbudsjettet kan ha et underskudd på maks fire prosent av kapitalen i oljefondet.

Oljen har gitt Norge en enorm velstandsøkning

Oljen har vært en velsignelse for Norge

Oljen og den påfølgende formuen har gitt Norge fantastiske muligheter. Det foreligger likevel ingen automatikk i at mye oljepenger fører til store inntekter til statskassen. Det er nok å vise til en oljerik nasjon som Venezuela for å illustrere hvor ille det kan gå hvis de gigantiske inntektene ikke administreres på en fornuftig måte. Det skal likevel sies at det tok godt og vel 20 år før oljefondet kom på plass i Norge. Fram til den tid brukte også vi alt som ble pumpet opp fra Nordsjøen.

Oljen var således en viktig inntektskilde for norske politikere på 1970- og 80-tallet. Pengene satt langt løsere på den tiden, noe som blant annet førte til en enorm inflasjon og skyhøye renter. Norske politikere lærte derfor på et tidlig stadium at det er farlig og inflasjonsdrivende å pumpe for mye penger inn i økonomien. Den fornuftige styringen av norsk økonomipolitikk siden 1990-tallet har ført til stabile regjeringer og en bred enighet på Stortinget om at oljeinntektene også skal komme framtidige generasjoner til gode.

Oljeinntektene kommer til å minke framover

Oljen varer ikke evig, og norsk oljeproduksjon har allerede nådd toppen. Olje er i tillegg et fossilt brennstoff, noe som gjør det til en av de verste miljøsynderne. Verden kan likevel ikke stoppe med å bruke olje umiddelbart. Vi kommer derfor til å nyte godt av inntektene i de kommende tiårene. Deretter blir det sannsynligvis økt fokus på eksport av norsk gass. Gassforekomstene i norsk territorialvann virker å være uendelige, og med et politisk ustabilt Russland som stenger gasskranene til Europa etter eget forgodtbefinnende, kan det bli noen gode tiår for norsk industri framover.

Oljen er likevel en miljøsynder, og det blir spennende å se hvilke drivstoffkilder vi kommer til å benytte oss av 50-100 år fram i tid. Verdens enorme oljeforbruk etter 2. verdenskrig må ta noe av skylden for den globale oppvarmingen. Det er derfor viktig at de stormakter som forbruker mest olje går foran med et godt eksempel. Dette gjelder særlig USA og Kina, men også kommende store økonomier, som India, Brasil og Nigeria må ta sin del av ansvaret for å begrense den globale oppvarmingen.

Oljens storhetstid er over

Oljen har vært helt sentral i utformingen av verdens velstandsutvikling de siste 100 årene. Vi må likevel nå se framover og innse at denne ikke-fornybare energiressursen er i ferd med å fases ut. Rike industriland bør derfor sette av mye penger til forskning på fornybare energiressurser. Norge kan således spille en viktig rolle med tanke på den solide fagkompetansen som er bygget opp her til lands gjennom årtier. Omstilling av petroleumsindustrien blir således viktig, slik at denne enorme kompetansen kan brukes til å utvikle nye og mer miljøvennlige energiformer.