Klimakonferansen i Paris

På klimakonferansen i den franske hovedstaden i juni ble verdens ledere enige om en drastisk reduksjon av verdens CO2-utslipp. Målet til klimakonferansen var å begrense den globale oppvarmingen som har satt eksistensen til planeten vår i fare. Dette var en viktig seier for verdens miljøvernere, ettersom de helt siden 1980-tallet har hevdet at den globale oppvarmingen må reduseres. Ett av de mest effektive virkemidlene angående dette er å redusere utslippene og bruken av fossilt brennstoff. Oljeavhengigheten i verden må reduseres kraftig, og landene må fokusere mer på miljøvennlig og fornybar energi.

Klimakonferansen har bestemt at C02-utslippene skal ned, og da må det satses mer på blant annet vindkraft

Klimakonferansen bedrer levekårene til folk flest

Norge spilte en sentral rolle på klimakonferansen, og ble det første i-landet som deponerte avtalen den 21. juni. Dette var noe regjeringen var meget godt fornøyd med, ettersom det er viktig for norske myndigheter å vise at Norge er et foregangsland når det kommer til reduksjon av CO2-utslipp. Det uttalte målet er at det temperaturen på jorden ikke skal øke mer enn 1,5 grader årlig, men man har lagt inn litt slingringsmonn og satt en bestemt øvre grense på to grader.

Klimakonferansen vektlegger også begrepet «klimanøytralitet». Med dette menes at man ikke skal slippe ut mer klimagass i atmosfæren enn det som kan fjernes. Planen er at verden når en utslippstopp rundt 2020, og deretter synker dette mot klimanøytralitet mellom 2050 og 2100. Dette har derfor blitt gjort med tanke på framtidens generasjoner, og vi som lever i dag blir derfor nødt til å endre livsstil i årene som kommer for at disse ambisiøse målene skal kunne innfris. Norge var således tidlig ute med 10:10 kampanjen i 2010, hvor målet var å kutte utslippene med 10 prosent i løpet av 2010.

Fattige land må også trå til

Det nye av året er at denne klimakonferansen også fikk med seg fattige land på klimaløftet. Tidligere har det kun vært rike i-land på den nordlige halvkulen som har stått for utslippsplanene, men denne gangen lyktes man også å få med fattige land i Afrika og Asia. Dette var helt nødvendig, ettersom disse to kontinentene kommer til å stå for det meste av verdens befolkningsøkning i løpet av dette århundret. Det er derfor helt nødvendig å begrense det enorme C02-utslippene i sterkt voksende land som Nigeria, India og Kina.

Det hersker liten tvil om at klimakonferansen har satt seg noen ambisiøse mål, og nå er det opp til verdens politikere å levere. De ambisiøse kuttforslagene fører til at alle land må innføre upopulære tiltak, og det krever derfor at politikerne har en viss ryggrad i møte med befolkningen. Det er allikevel de rike landene som må ta mesteparten av regningen. Velstående land som Norge har nemlig forpliktet seg til å hjelpe u-land økonomisk med å komme i gang med klimakuttene så raskt som mulig.

Kan planeten vår reddes?

Klimakonferansen rettet et helt nødvendig fokus på det faktum at kloden ikke tåler den nåværende belastningen den utsettes for. Derfor er det nødvendig å få bukt med både C02-utslippene og den eksplosive befolkningsøkningen i verdens fattige land. Målet angående temperaturøkningen er meget ambisiøst, og noe av svakheten ved avtalen er at det foreligger små sanksjonsordninger hvis en stormakt som USA eller Kina går over grensen. Verdenssamfunnet er derfor avhengig av at verdens to største økonomier viser veien og setter et godt eksempel for andre land.